Farvel til august

August 2023 vinket farvel, og jeg avsluttet måneden med sopptur med sønnen og hans kjæreste, pannekakesteking i skogen, og til slutt et lite bad i lyset fra den blå månen.💙

August har vært en veldig bra måned for meg. Faktisk så bra at jeg kan si at jeg er lykkeligere når jeg går ut av den enn da jeg gikk inn i den, men kroppen hevder at jeg har vært aktiv. Jeg må nok justere aktivitetsnivået ned i september, men har mange gode minner om fine øyeblikk fra august 2023.

Jeg har kalt domenet mitt kortreist lykke selv om det strengt tatt har en klang av klisje. Klisjeer er klisjeer av en grunn, og jeg tror at jeg har knekt en kode som gjør at lykka kan finne plass til å stikke innom av og til, uansett omstendigheter ellers i livet.

Det er mye forskning på lykke og hvordan vi skal bli lykkelig, men jeg mener man bare trenger å lese Erik Bye og Hans Børli for å lære lykkens hemmelighet. Når teksten i «De nære ting» gir gjenklang og er meningsfullt, har man skjønt noe om lykke, og kombinerer man dette med Hans Børlis innsikt, har vi egentlig skjønt det vi trenger.

Lykka av Hans Børli:

Det er med lykka som med ville dyr i skogen: Den blir tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når du ikke lenger jager etter den.

Min tanke om dette kan illustreres med at livets landevei er godt grøftet på hver side av veien. Livets landeveien er som veinettet ellers i verden, med stor variasjon på veiene og terrenget veiene går i; brede, smale, kronglete, rette, kuperte og slette. Du velger ikke veien du starter på, og må bare rusle i vei på den du til enhver tid er på, til du kommer til livets veikryss og kan ta et retningsvalg.

I mitt indre bilde er livets landevei (eller motorvei eller sti), godt grøftet på begge sider. I den ene grøften er det mørkt og vondt og angst og depressive følelser lurer, og på andre siden er det lyst og ren lykke. Vi vil egentlig ikke havne i noen av grøftene, for da stopper livsferden opp. Derfor er det mer enn nok å nærme seg og kjenne duften av grøfta.

På den ene sida av midtlinjen møter du det som kan gi vonde følelser vi alle vil unngå, og andre sida møter du alle de gode følelsene vi ønsker å oppnå. Utfordringen er at vi aldri helt vet på forhånd hvor veien går og hvor bred den er, og du kan ikke se midtlinjen. Du merker bare hvor den er i forhold til deg selv når du er i bevegelse og skjønner hva følelsene dine forteller deg, og det samme er det med grøftene. Du vet ikke nøyaktig hvor de er og hvor du finner dem, men du kjenner lukta av dem.

Min livsfilosofi er at jeg kan skape gode øyeblikk for meg selv uansett omstendigheter, først når jeg vet hva som gir meg ro, som gir mening for meg og har verdi for meg, og deretter handler i tråd med det. Vet jeg det, kan jeg alltid prøve og skape meg øyeblikk, små rom og stunder som gir gode følelser og ro, hvor jeg kobler vel hvor jeg skulle og burde vært, hva som har status og at det faktisk finnes en hel verden der ute av folk som gjør kulere og mer spektakulære ting enn meg. Dette må læres gjennom prøving og feiling, og vil variere med hvilke ressurser man har tilgjengelig. Da snakker jeg ikke bare om penger, men tid, overskudd, omgivelser, interesser, personlig og forpliktelser forøvrig. Det er der du er, med de rammene du har, at du må lete etter dine øyeblikk.

Greier vi å skape gode øyeblikk og vet hvor høy verdi har og være i øyeblikket, trenger vi ikke jakte lykken. Er det bra nok og være akkurat der vi er, om det nå er på toppen av Kilimanjaro, padletur på Grønland, soppskogen bak byggefeltet, på en konsert, hagen sammen med noen man er glad i eller sofakroken med en kopp te og strikketøy, da har man funnet en leirplass der lykka kan nærme seg.

Jeg er nomade med mange små, faste leirplasser, og bildene er fra noen av de leirplassene jeg har besøkt i august.

God september!❤️

.