Padling med mening

Ny dag på sjøen i nydelig høstvær, med en alvorlig og samtidig oppløftende ramme, og det ble en nydelig og artig dag. Vi padlet rundt Bygdøy og Killingen, hvor vi begynte ved Sjølyst Marina i Bestumkilen, og avsluttet i Skøyen Marina innerst i Frognerkilen. Det ble 5-6 timer, med bare ei litta tissepause og ei strekke-rygg-og-hofter-pause på land. Det var derfor tre stive og kalde padlere som klatret i land rett før solnedgang.

Jeg startet dagen med skikkelig optimisme, og reiste rundt og samlet pledd og håndklær på vei til havna. Takk for bra bidrag, søstre!

Om du skulle slumpe til å få lyst til å vandre rundt på Skøyen en formiddag i ulltrøye, Farmer Jane våtdrakt og tyve år gamle crocs, vil jeg på det varmeste anbefale å tenke deg om og i hvert fall ta på solbriller. Du skiller deg definitivt ut og må tåle noen blikk, men jeg følte jeg var på ekte mission, og tenkte det er innsida som teller. Derfor gikk jeg med rett rygg og var skikkelig stolt over hva jeg drev med. Vi fikk selvfølgelig ikke brukt alle pleddene, men nå har jeg i det minste bidratt med masse pledd til de som er ekte fuglehjelpere på heltid. For det er helt klart at de vil trenge dem. Til Lomvi, men de redder jo også mange andre fugler i løpet av året. Jeg tror mange av oss, og jeg snakker også om meg selv også, har lavere toleranse for å se pattedyr lide enn arter som fugler og fisker. Det er desverre også slik, at noen virkelig hater fugler, og skader dem med hensikt.

Teamet vårt reddet 14 fugler i dag. Noen ble reddet av landgjengen og noen av oss padlere. Tre flinke, unge damer som studerer naturforvaltning og biologi, kjørte fugletaxi på kryss tvers over Bygdøy, og hentet fugler vi reddet langt fra basen. Noen ganger kom de løpende og fanget de vi ikke fikk tak i men som vi greide å gjete inn til stranda. Ikke minst gikk og løp de over over hele Sjølyst Marina og varslet oss hvor det lå fugl. Kajakk er er ikke den raskeste farkosten til å sveipe inn og ut over store, kronglete områder. Til gjengjeld kommer vi til over alt, og vi kan komme helt inn på fuglen.

Det er ikke alle fugler som kan reddes, for de sterke fuglene stikker bare når vi nærmer oss. Derfor er de vi får tak i, allerede ganske avmagret og avkreftet. Noen kan bare få væske med elektrolytter, mens andre sondemates. Derfor var spenningen stor da første fuglen ble bragt i land i dag.

Obs, husk lyd

NÅR DU HAR EN FUGL I HÅNDEN

Ordtaket sier det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket, men har de som fant på det uttrykket egentlig noen gang holdt en fugl? Da satt de i hvert fall ikke i en kajakk.

Dette var min første Lomviburrito i dag. Vi kaller dem Lomviburrito, for Måkevakta sa vi skulle surre dem i håndkle som en burrito. Nå viste det seg at å sitte i en kajakk og surre en levende fugl som burrito, var lettere sagt en gjort. Det ble mer som når jeg fyller tacolefsa mi, alt for løst og totalt manglende samsvar mellom det som er inni og det som skal pakkes rundt. Hvis du et øyeblikk trodde vi hentyder til en Lomviburrito som kan spises, var ikke det i våre tanker. 😅Hun ene er veganer, og jeg liker ikke tran. Lomvi lukter kraftig, litt harsk tran.

Vi tenkte kun praktisk, og jeg gikk over fra burritosurring til en kekabrullsurring ganske raskt. Uten at det hjalp særlig mye, for nest siste fugl jeg bragte på land hadde fest med å hakke på beina mine, mens håndduken endte som er slags sprayskirt over cockpiten. Heldigvis hadde jeg våtdrakt, men så heldig var ikke en av de andre padlerne da han padlet inn en Houdini. Nebbet er dog ikke så skarpt, for de er designet for Ås velge hel fisk. Jeg fikk ikke sår når de ber meg på hendene.

NATUREN ER BRUTAL

Dagens vondeste og tristeste øyeblikk var da vi ventet på fugletaxien, med denne blå bylten jeg holder her. Vi møtte et par padlere ved Fram, som hadde kjørt fra Drammen da de så at det trengtes hjelp fra padlere. Når vi møtte dem, hadde de funnet en fugl helt uten vinger. Begge var kappet helt inn til kroppen og sårene var blødende. Den levde fortsatt og var helt våken, og jeg visste nesten ikke hvordan jeg skulle holde den. Den ble transportert til veterinær, som raskt avsluttet lidelsene. Takk til hun som faktisk tok den opp av vannet, og hadde en kurv den kunne ligge i uten noe surring rundt seg. Vi kunne ikke gjøre annet enn å velge det mykeste teppet vi hadde fått, så den lå mykt og varmt på veien inn.

NORSK POLITI PÅ SITT BESTE

Smerten til fuglen og hun som hadde funnet den, skapte en tung start inn Frognerkilen. Vi var kalde, stive og slitne, og kjente det traff langt inn sjela. Heldigvis ble vi avledet av ei livlig Alke som slett ikke ville la seg fange. Da vi gav den opp ble vi enige om å splitte oss på hver side av kilen når vi padlet innover, og jeg krysset over til andre siden. De to andre gjorde et lite forsøk til for å se om alken hadde lyst å bli oss tross alt, og i det jeg krysset ser jeg politibåten komme sigende innover.

Nå er det er relativt mange år siden jeg faktisk trodde det var sant at politiet kommer og tar meg når jeg gjør noe gæernt, som vi fikk høre som barn, men fortsatt har det seg slik at jeg retter opp ryggen, sjekker at sæla er på og dobbeltsjekker speedometer og tenker på om jeg har hatt gjort noe gæernt i dag, når jeg ser en politibil. Selv når jeg sitter i kajakk og ser en poltibåt., og jeg ikke trenger sikkerhetssele og strengt tatt ikke kan påberope meg å tro at jeg bryter noen fartsgrenser. 😁 Derfor ble jeg sittende på min side av leia jeg, og latet som jeg ikke kjente de to andre, mens jeg snikfotograferte at politiet kom.

Jeg trenger vel ikke argumentere veldig hardt overfor NAV for å slippe å bli paparazzi når jeg endelig bare blir frisk nok til å prøve meg i arbeid, men det skal jeg ha, jeg er nysgjerrig. Dessuten synes jeg det er helt barnslig stas med uniformerte biler og båter, og jeg synes at uniformer generelt er ganske fint å se på. Derfor måtte jeg krysse over kilen og se hva de drev på med det borte ved politibåten.

Politiet spurte faktisk om vi var av de som var ute og letet etter fugler, og om det var noe de kunne bidra med. I tillegg lurte det de på hva de kunne gjøre om de fant noen levende fugler, for de ser jo mye når de kjører rundt. Etterpå tok de et sveip gjennom Frognerkilen og varslet om en fugl som trengte redning. Jeg synes virkelig vi har et flott politi altså, og at dette er politiet på sitt fineste. Det gjør seg å ha de ute blant oss publikum.

Uansett hvor stas det er med uniformerte båter, jeg kunne ikke være blålysgroupie i dag, for jeg oppdaget en Lomvi jeg måtte redde, og det trumfet faktisk alt. Den fuglen jeg så da er i rehabilitering nå, og får noen gode dager om jeg kom tidsnok til den. Den kunne bite og løsne opp håndklesurringen i hvert fall, og da tenker jeg det kanskje er håp.

BYGDØY RUNDT SOM TUR

Jobbe frivillig som Lomviredder fra kajakk i nydelig vær, er ikke edelt og selvoppofrende. Det er rett og slett en glede, og turen rundt Bygdøy er nydelig både på land og til vanns.

Hvis jeg skulle padlet rundt Bygdøy bare for turen sin del, ville jeg parkert ved Sjølyst Marina og gått i land ved Skøyen Marina slik vi gjorde. Ved Skøyen Marina er det ikke parkeringsplasser, men jeg mener det gikk an å kjøre av for å laste. Sjekk selv når du planlegger, men går det an, er det ikke langt å gå over til Sjølyst for å hente bilen. Alternativt at du setter båten ut i Frognerkilen og parkerer enten på Sjølyst eller Bygdøy sjøbad, og padler andre veien.

Vi passerte for eksempel Frammuseet og Dyna fyr på turen. Har jeg nevnt at jeg liker uniformerte båter som kjører fort, og at jeg elsker å se på seilskuter også? 🥰 Det var skikkelig vitamininnsprøytning at redningsskøyta fosset forbi akkurat ved Dyna fyr da vi passerte, og at vi passerte Fram. Vond rumpe blir faktisk mindre vond i slike øyeblikk. 😊

Bygdøy rundt har stått på «der skal jeg padle listen» min ganske lenge, og jeg kan virkelig anbefale den turen i oktober. Selv uten håv og dypere mening.

Skulle du likevel trenge ekstra motivasjon, er det veldig fint om du drar ut med håv. Fuglene er ikke vanskelige å fange, om de trenger og reddes. Er de sterke nok dykker de eller stikker av, men de svake greier ikke det. Det anbefales og sige sakte inn på dem, for de er nemlig ikke redde i utgangspunktet. De vet ikke så mye om mennesker, og skjønner ikke hva en hov er. Bommer du på første forsøk har de lært, men de avkreftede lar seg fange likevel.

Det de reagerer aller mest på, er brå bevegelser. Har du is i magen og beveger håven langsomt til du kan hekte fuglen inn, er de ikke redde med mindre de er friske. Da kommer du aldri så nært.

Gjør du det, da kan dette bli belønningen din. Er bagasjerom fylt med kasser med fugler, og en bil og fingre som stinker tran, og med den beste samvittigheten og lykkeligste følelsen når du får holde en av de små. ❤️