• HJEM
  • VELKOMMEN
  • KORTREIST LYKKE
  • HVERDAGSTANKER
  • TURER
  • HELSE
Skrå Blikk

Prøv et annet perspektiv

  • HJEM
  • VELKOMMEN
  • KORTREIST LYKKE
  • HVERDAGSTANKER
  • TURER
  • HELSE
  • HJEM
  • VELKOMMEN
  • KORTREIST LYKKE
  • HVERDAGSTANKER
  • TURER
  • HELSE

Siste innlegg

  • Mørk novemberkveld mens jeg venter på valgresultatet i USA 5. november 2024
  • Er virkelig løsningen på sykepleiermangelen å fjerne karakterkravet? 5. april 2024
  • Dagen for likestilling og kvinnens rett til å være fullverdig medborger! 8. mars 2024
  • Var Erna og Sindre på reinsdyrsjakt, og kan det velte den norske frontfagsmodellen? 13. februar 2024
  • Morsdag! 11. februar 2024

Sider

  • Ord for dagen
  • Velkommen
  • Hverdagstanker

    Har det noe hensikt å redde og rehabilitere fugler, og har det noe verdi for samfunnet vårt?

    Linda Sandberg / 13. oktober 2023 / 0 kommentarer

    Hvorfor i alle dager skal man bruke tid og ressurser på å redde fugler, som kanske dør i løpet av vinteren uansett? Sannsynligheten er også stor for at de vil sulte neste sommer…

    les mer
  • Kortreist lykke,  Turer

    Padling med mening

    Linda Sandberg / 4. oktober 2023 / 0 kommentarer

    Ny dag på sjøen i nydelig høstvær, med en alvorlig og samtidig oppløftende ramme, og det ble en nydelig og artig dag. Vi padlet rundt Bygdøy og Killingen, hvor vi begynte ved Sjølyst…

    les mer

Sider

  • Ord for dagen
  • Velkommen

Om bloggen

Her skriver jeg om mine enkle, små lykkestunder, filosoferer litt over mennesker og samfunn, ventilerer når jeg er engasjert eller opprørt, og deler mitt skråblikk på hverdagen og verden.

Jeg er i rehabilitering, og skriver også litt om mine erfaring med Post commotio syndrom/Long Covid. Jeg deler etterhvert hva som gir bedring hos meg, og tips som jeg skulle ønske jeg fikk for to år siden.

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å bli frisk en dag, men når det skjer aner jeg ingenting om. Det eneste sikre er at det går saktere enn jeg ønsker.

Om meg

Jeg er Linda, mor til to flotte, unge menn, sykepleier og bestemor til storpuddelen Frida. Akkurat nå er jeg femti, feminist og freidig, og synes det er en veldig deilig livsfase.

Jeg hviler ofte best når jeg er i bevegelse. Jeg padler, rir, svømmer, sykler, synger, GÅR på ski og elsker å tusle rundt i skog og mark. Dette høres aktivt ut, men fakta er at jeg trener mest på å bli verdensmester i slow living med mening. Og jeg driver ikke med alt hele tiden.

Følg meg gjerne på Skrå Blikk på facebook, hvor jeg legger lenker til nye innlegg. Har du kommentarer eller spørsmål du ikke vil dele her, kan jeg nås på mail, kortreistlykke@gmail.com

Kontakt

Skrå Blikk på Facebook

Mail: kortreistlykke@gmail.com

lindas_kortreiste_lykke
Ny solnedgangstur😁 Temperaturmessig begynner de Ny solnedgangstur😁 Temperaturmessig begynner det egentlig å bli uklokt å starte turen ved solnedgang, men ikke tro et sekund at jeg har lært. Vi hadde fire kalde da vi startet og åtte kalde ved retur, men jeg lærte noe om å kle seg godt da jeg var ute og padlet i går. I dag var vi forresten så sene fordi jeg hadde vært driftig husmor og tatt helgevasken før vi gikk ut. Det tror jeg aldri har skjedd før.🙈😅 Turen var vår yndlingstur, med en liten stopp på Åsberget hvor jeg føler jeg kan ta noen skikkelige magadrag og puste skikkelig. Deretter bærer det inn mellom granleggene igjen og ned til Rustadtjernet. Veldig merkelig at jeg har blitt så glad i det vannet, men det er alltid fint lys der! 🥰 I dag så det ut som det hadde rasket en rev over isen, eller i hvert fall et rådyr. Neste utsiktspunkt er over Neslandet til Gjøvik. Av erfaring vet jeg at når det er solnedgangslys ved tjernet og Gjøvik glitrer og blinker på feilsida si, da blir det veldig mørkt før jeg finner bilen. 😅 Frida synes det er kjempeskummelt med en mørk, tom og stille skog, og går musestille med snuten 30 cm fra baken min hele veien hjem. Det får meg til å føle meg så utrolig voksen og stødig. Det har nemlig vært en laaaang modning for å komme dit. Jeg visste ikke at det gikk an å bo i så mørke strøk som Veldre jeg, før jeg flyttet hit. De første årene var jeg reddere enn Frida er 😂 Det jeg synes er veldig merkelig, er at den fineste turene i Brumunddal nesten alltid er helt folketom! Ikke det at jeg ikke setter pris på å ha skogen for meg selv, men stier trenger folk i akkurat like stor grad som husa. 😊
Noen må se snøen faller før de skjønner at de Noen må se snøen faller før de skjønner at de må skifte til vinterdekk, jeg må fryse for å skjønne at temperaturen synker. Fire kalde og sur nordavind var kaldt, og jeg innrømmer at da jeg klatret opp i kajakken angret jeg litt på at jeg ikke heller begynte å strikke enn og padle da jeg trengte en hobby for 20 år siden. Til mitt hell hadde jeg ekstra tøy i bilen, og heldigvis er vi skapt slik at vi blir varme når vi beveger oss. NÅ angrer jeg ingenting. 🥰 (Forresten jeg bruker også å skifte dekk når snøen faller, men jeg kjører ikke på snøføre med sommerdekk. Det skal jeg ha. Selv om jeg må stå langt på skauen og skifte i mørket. Det har skjedd. Kudos til meg som i det minste la dekkene baki før jeg dro på skogstur. 😂)
I anledning mannedagen... Gratulerer med dagen! I anledning mannedagen... Gratulerer med dagen!
Isen har lagt seg på Rustadtjernet. I år i gansk Isen har lagt seg på Rustadtjernet. I år i ganske pene bølger. 😊
I serien fremsnakke november, kan jeg nå legge ti I serien fremsnakke november, kan jeg nå legge til et lite tips om en trippelgevinst. Kinderegget er at vi kan få solnedgang, blåtime og fullmånetur på en ganske kort ettermiddagstur. Det kan gjøre til lands og til vanns. Jeg blir absolutt aldri lei av å padle i solnedgang og av å se på speilinger i vannet, så jeg liker å ta en slik tur i kajakk, men beina fungerer også strålende til dette. Er du redd for å være ute i mørket, hjelper det veldig å kikke på klokka og se at den bare er litt over fem. For oss som har god fantasi, og det har man gjerne om man er redd i mørket, er det ekstremt mye mer spennende og se på klokka og oppdage at det er rundt midnatt. Men selv om det bare var ettermiddag, holdt jeg meg unna sivet i kveld. Jeg må ha en gradvis tilvenning før jeg møter var-gjedda. For de som ikke har hørt om eller sett det, kan jeg opplyse om at den oppstod den gangen ulven ble utryddet her på hedmarken. Jeg tror det bare er jeg som har møtt den, men til gjengjeld har jeg gjort det noen ganger. Vil du finne den, må du ut ved fullmåne en mørk frostkveld, og da kan du se øynene lyse i sivet mens månelyset glitrer i hoggtennene. Nå er ulven tilbake, så jeg tenker du finner både varulver og vargjedder når til dags, men da må man dra til ulvesona rundt Elverumstraktene, og der tør jeg uansett ikke være etter mørkets frembrudd. Fullmåne eller ei.😂
Jeg må innrømme at det føltes litt naturstridig Jeg må innrømme at det føltes litt naturstridig kle på seg i svømmehallen, for så dra ut i mørket og regnet for å bade. Men Mjøsparken byr på god stemning og fine badevenner, og da var det verdt det🥰 Vannet har faktisk blitt varmere igjen, men ikke varmere enn at jeg følte meg litt mindre hot enn da jeg tumlet ut av saunaen.😂
November har jeg i det meste av mitt liv tenkt på November har jeg i det meste av mitt liv tenkt på som måneden vi har fått som pay-back-time for de intense, vakre månedene med vår, sommer og tidlig høst. Men, det er bare de årene jeg ikke kommer meg nok ut på novemberdagene, jeg tenker slik. Er du så heldig å bo ved en skog, er det egentlig ganske fantastisk å ta med hodelykta og gå en kveldstur i mørket. Da er skogen helt stille, trolsk, litt skummel og overraskende vakker. Selv om dagen har vært aldri så blygrå og sur. 🥰
Novemberbading har en litt annen sjarm enn late so Novemberbading har en litt annen sjarm enn late sommerdager på stranda, men gresset er i det minste fortsatt grønt og vannet er fortsatt flytende. Det er ikke så verst tross alt😅
Instagram post 18316726876095888 Instagram post 18316726876095888
Snøvær i går kveld, og nydelig varmt høstvær Snøvær i går kveld, og nydelig varmt høstvær i dag. Vinteren og høsten er ikke blitt helt enige seg i mellom enda, men jeg vet hvem som kommer til å vinne 😊 #Kortreistlykke #utno #liveterbestute #visitnorway #yrbilder #storpuddel #standardpoodle #poodle #puddel #Frida #dogslife #dogsofinstagram #hund #hundeliv #nøklevann #november #skogstur
Det er umulig å ikke gå ut og bade i et slikt ly Det er umulig å ikke gå ut og bade i et slikt lys. Enda godt jeg bor i granskauen, så jeg slipper dette hver dag.😅
Jeg har egentlig dratt på tur for litt miljøfora Jeg har egentlig dratt på tur for litt miljøforandring, men denne skogen var en brutal påminnelse om de alt for store trærne jeg har i hagen, og som akkurat nå har svøpet plenen min i i en dyne av lauv. Den venter at på at det skal komme et voksent menneske med rake.😅 Heldigvis har jeg allerede foredlet frem et tett dekke av mose og markblomster i hagen. De er mye rausere med eiernes pertentlighet, slik at jeg kan trekke på skuldrene og glede meg over store trær og for mye lauv, uten å sørge over gresstrå som kveles.😁
Oktobersolsikker i solnedgang. 😊 Oktobersolsikker i solnedgang. 😊
Kveldsbad er fortsatt en fin greie, men det begynn Kveldsbad er fortsatt en fin greie, men det begynner å bli kjølig med 3° i lufta og det man kalle kaldt i vannet helt uten å måle med termometer. 😁🍂🍁 Definitivt tida hvor det er godt at vi er flere når vi skal bade. 🥶
Hver eneste august får jeg en sommeren-er-slutt b Hver eneste august får jeg en sommeren-er-slutt blues, og lar poesi om fløyelsmyke augustnetter og varme mørke kvelder passere øynene uten å synke inn. Mot september kvikner jeg derimot til igjen, og husker hvor utrolig deilig det er med høst! Med kalde, klare kvelder og god samvittighet med ei bok under pleddet. Snart er det så mye mørkt ute, at jeg begynner å se på tv igjen også. Det orker jeg nemlig ikke om sommeren av en eller annen grunn. Mulig det er et kystgen som driver opp rastlausa den tida jeg kunne jobbet ute. Historisk sett altså. Ikke i virkeligheten.😅
En avslappende avslutning på helga🍁🍂🥰 En avslappende avslutning på helga🍁🍂🥰
Instagram post 17935606811798913 Instagram post 17935606811798913
Høst i skogen, med sleipe stier dekket av råtnen Høst i skogen, med sleipe stier dekket av råtnende løv og små bekker. Vi nærmer oss november. Den måneden der jeg bruker å trøste meg med at egentlig bare er prisen vi må betale for å være så heldig å ha alle disse andre årstidene våre. Mørkt, grått og tungt, og alle menn går med bart, så man er nødt til å gå rundt å tenke på prostataer hele tiden. (Jeg lurer på hvordan prostata bøyes. Er det prostati i flertall? Jeg har egentlig alltid bare forholdt meg til det i entall.) For oss helsepersonell er det en ganske fysiologisk og konkret affære å tenke på, kan jeg fortelle i all fortrolighet, og da gjelder det å vite at man bare kan ha fokus på en ting om gangen, og det er mye vakkert der ute også på senhøsten. På Verdensdagen for psykisk helse, er det i år fokus på å ringe hverandre. Ha noen å snakke med. Jeg vil legge til en liten kommentar der, og utvikle det budskapet litt videre. Har du ikke noen å ringe til, enten fordi du ikke har noen eller fordi du ikke kjenner noen som er verdt tilliten, så er det ikke slutten. Du får det ikke bedre av å vite at du burde snakket med noen, og det kan faktisk gjøre deg enda mer ensom å fokusere på at du burde hatt noen. Og det er ikke alle man skal vise tillit. Det er ikke alle mennesker som vil kunne møte deg der du er. Ofte er ikke andre der fordi de har nok med seg og sitt, ikke fordi de ikke bryr seg. Det å skape nære, trygge og åpne relasjoner, er krevende og tar tid. På veien dit, reis deg opp om du kan reise deg, dersom du ikke kan det, reis deg opp mentalt. Gå ut. Finn noe du kan gjøre. Interessér deg for noe. Gjør noe du likte å gjøre, eller drømmer om å gjøre. Snakke er bra, men handling er akkurat like bra. Kanskje det er som skal til for at du skal få noe å snakke med noen om, eller få motet til å snakke om det du ikke tør snakke om. Og husk at bittelitt er 100 prosent mer enn ingenting. Det å gå 300 meter i frisk luft, er faktisk helt, helt magisk når man ikke har gjort det på ei stund. Jeg snakker av erfaring. Ikke sett kravene høyere enn det du greier, men ikke sett dem lavere heller. For god helse, det er når det balanse mellom krav og mestring, og man må begynne der man er. Alltid.
Nå har det plutselig blitt skikkelig høst! Sånn Nå har det plutselig blitt skikkelig høst! Sånn på ekte liksom, men en liten dukkert i Mjøsa og rett inn i svømmehallen etterpå lurer kroppen. 🥰 Den tror det er sommer, og skrur opp humøret deretter 😅
Det å ha et stille vann for seg selv i solnedgang Det å ha et stille vann for seg selv i solnedgangen, bør egentlig alle oppleve.🥰 Jeg er virkelig ikke helt klar for at solen går ned allerede halv syv, men som hvert år må jeg tilpasse meg før eller siden. Hadde jeg vært litt flinkere til å følge med klokken ville jeg kunne brukt mer energi på padling enn lasting og lossing, men den timen på vannet var virkelig en nydelig avslutning på helga. Jeg rakk tilbake mens jeg fortsatt kunne se noe i kveld. Padle på skogsvann uten hodelykt gjør man egentlig bare en gang. Jeg har prøvd to ganger, men det er fordi jeg måtte lære å sjekke batteriet også.😅 Det blir mørkt, virkelig mørkt.
Load More Follow on Instagram
Skrå Blikk 2024 ©
  • HJEM
  • VELKOMMEN
  • KORTREIST LYKKE
  • HVERDAGSTANKER
  • TURER
  • HELSE
Tema Ashe av WP Royal.